Chaos never died (…) Not only have the chains of the Law been broken, they never existed; demons never guarded the stars, the Empire never got started (…)
– Hakim Bey
1. Tiden for revolusjon er NÅ, og har vært de siste jævla 200 årene. Vi trenger ikke noe parti, ingen dogmer eller politikk for å informere oss om hvordan eller når nedrivningen av sivilisasjonens skal skje. Over hele verden blir vårt legeme forgiftet av de industrielle maskinene, ved de makt-gale, av mamma og pappa, av penger, av byer, ved tvunget løsrivning fra naturen, fra urinsinkter og renhet. En dag til, eller bare enda en time, med denne påtvungne automatisering og tankeløsheten bør ikke bli tolerert. Marx tok det feil, og frihet har vært så fjern for mennesker at vi har glemt hva det er; ;Massene vil ikke bringe om en revolusjon, faktisk, det er innenfor disse metallkubene våre sinn blir voldtatt mest, ledninger stikker inn og ut av hjernene våre. Man bør nesten beundre den teknologiske samfunnet for å kunne endre menneskets natur i en slik grad som det har. Vi er ikke i kontroll av maskinene, maskinene har for lengst tatt over; Livet imiterer kunsten? Ikke faen, mennesker imitere maskinene. Hvis en jævla tre, uten hjerne eller sjel ikke følger ordre, hvorfor faen gjør vi det?
2. Du har blitt fortalt en løgn. Løgnen er nesten poetisk vakker, som et knull bak kjærestens rygg, men det er på tide å møte sannheten. Vi har ligget i skyggen for lenge, vår makt forsvant hundre år siden (noen av oss kan huske det, de som gjør gleder oss med historier om sex, ren narkotika, ren luft og autonomi) 3. (tre). Så lenge sivilisasjonen eksisterer er vi slaver.
4. Ja, fikk Marx tok så jævlig galt. Ikke rart hans revolusjon ble til de dritten-hullene de var, og, noen av dem, fremdeles er. Knullet i ræva av kapital, arbeid, fremskritt, omformingen av menneskeliv til varer. Jeg ønsker ikke å jobbe i navnet av framgang, jeg ønsker ikke å slave under dampende varme metall-monstre eller hypnotiske transportbånd for å skape biler til våre konger og dronninger. Hva jeg gjør skal være for mine egne behov, og behovet for mitt lokasamfunn. For å være fri er å være egoistisk, og å være egoistisk, er å sørge for at samfunnet rundt deg er så utopisk som denne gudsforlatte planeten kan være. (Englene forlot oss tre tusen år siden, men jeg har sett dem, idet den siste dråpen heroin strømmet gjennom min junky-sinn). Uansett hvor du er nå Marx, kom deg for helvete ut av mine drømmer, og vet du hva Lenin, FAEN TA DEG OG. Dine revolusjoner var basert på kompromisser av den enkelte for et felles gode, for massene, men i bøkene dine (farget av de siste dråper av rødvin jeg drakk før jeg ga opp at giften for godt) finner jeg ingen klar ide hva dette er. Så jeg skal fortelle deg hva "massene" er: en jævla abstraksjon. Ordene dine betyr ikke en dritt, ikke så lenge du glemte at du var Karl Marx, ikke en folkemengde. (Èn er ikke en gruppe)
5. Fatter du dette? Ethvert samfunn som krever et dogmatisk offer av enkelte til å opprettholde noen abstrakte begrep om massene er dømt til å mislykkes. Så hva foreslår jeg gjøre?
5.1 Opprettelsen av en situasjon i tid eller sted som lar den enkelte være hva h/a/u/n er.
5.2 Den komplette ødeleggelsen av autoritet (og vi mener ødeleggelse!)
5.3 Frivillig samarbeid av individer for å møte behovene til de enkelte.
Dominansen er over ... hvis du ønsker det
